Klare for nok en tur ned i kaninhullet? Denne uken har jeg med en interessant kompis jeg har vært heldig å bli kjent med de siste årene; Bjørne Skarbøe. Bjørne er på mange måter lik meg, og er veldig glad i å utforske alt som er innenfor helse, biohacking og optimalisering av sitt eget liv. Han er morsom og karistmatisk fyr, som utstråler en enorm positiv energi. Det lyset Bjørne stråler ut i dag, kommer fra en interessant historie. Slik som Carl Jung sier «De trærne med grenene sine nærmest himmelen, har sine røtter rotet ned i det dypeste helvete». Enklere oversatt; de som opplever et stort mørke har et større potensiale til å nå et sterkere lys. Bjørne hadde nemlig en periode hvor han slet med en sterk kronisk utmattelse. Det ble så ille at han måtte ligge inne på et mørkt rom i månedsvis uten mulighet til å gjøre så mye som helst, og få hjelp av de rundt han til å bli bært inn på badet for en dusj i ny og ne. Ikke kunne han lese, ikke kunne han holde en samtale, ikke kunne han bli utsatt for lys. Slik holdt det på i 2-3 år, hvor han utforsket mye forskjellig for å finne ut hva som skulle til for å få han ut av situasjonen. Til slutt var det noe som beit på, og en transformasjonsprosess ble satt i gang. Kronisk utmattelse er en diagnose fler og fler blir tilskrevet i dag, men som vi ennå ikke helt forstår oss på. De som får denne diagnosen blir ofte fortalt at det er en permanent ting man bare er nødt til å akseptere vil være med en resten av livet. Det er godt mulig at det er tilfelle i noen sammenhenger, men her er et eksempel på en person som har klart å komme seg ut på andre siden og stå sterkere enn noen sinne. Det er en utrolig spennende og inspirerende historie verdt å få med seg.