Trives du? Om etymologi og det gode liv

1. Det engelske thrive og det norske trives har samme etymologiske bakgrunn, men ikke lenger den helt samme betydningen. På engelsk snakker man ofte om how to thrive, not just survive, og selv om rimet forsvinner når man oversetter det direkte til norsk, funker det likevel på et vis. Men betydningen blir tammere. For det er klart jeg vil trives, men jeg vil mye heller thrive. Det føles kraftigere, mer preget av overflod og livsglede. Som en grønn plante som vokser under perfekte forhold, og strutter av klorofyll og nye blader. 2. Trives (og thrive) kommer fra norrønt þrivast, som betyr å ta eller trive til seg. Det høres voldelig ut på et vis. Men om vi følger ordet helt tilbake til proto-indoeuropeisk finner vi trep- som betyr å tilfredsstille og å nyte. Er det ikke rart at betydningen til et ord kan skifte såpass over tid? Frem og tilbake. 3. Jeg lurer på om hele samfunnet er innstilt etter hvor lite vi kan overleve på. Det er klart jeg slår røtter. Selv på karrig grunn. Strekker dem så dypt jeg kan for å finne vann og næring. Står jeg i mørket, strekker jeg bladstenglene foran meg i blinde og blir hengslete og rar i jakten på lyset. Men hva ville skjedd hvis jeg fikk optimale vekstforhold? Hvis du fikk det? Det virker som om vi som samfunn er redde for hva som skal skje hvis vi alle trives. Det virker som om vi er redde for at systemet ville rakne. For noen år siden leste jeg Utopia for realister*, og synes det er merkverdig hvor gode resultater forskning på borgerlønn har. På mental helse, på gründerskap, og annen verdiskapning. Folk har det bedre. Og når alle har det bedre, vel, så har alle det bedre. Den ene tingen det virker som om flest av oss er redd for, er at de som mottar borgerlønn bare skal sette seg på baken og gjøre ingenting. I Norge er det som om vi har det norrøne opphavet til ordet trives lengst frem i hukommelsen når vi snakker om tiltak som skal gjøre det lettere for oss alle. For hva med dem som ikke bare trives, men som triver til seg. Som tar og tar og tar? I praksis er det ikke det som skjer. Joda, så klart, noen få vil sette seg på baken, men gevinstene går likevel kostnadene en høy gang. Og på tross av det, på tross av at vi alle vil få det bedre, er det mange som heller vil at vi alle skal ha det karrigere, enn at noen skal få reise gratis. Hva om vi klarte å slippe i tak i den frykten? Hva om vi tok etter engelskmennene og þrives, i stedet for å bare trives, eller overleve. Jeg ønsker deg overflod og fremgang, jeg ønsker deg et frodig liv, at det føles som om du stadig setter nye skudd, fordi sollyset du får fra utsiden, og næringen du trekker opp fra jorda er balansert og tilpasset deg. Jeg håper du triver til deg på den måten. For det kommer oss alle til gode. Det du skaper er som oksygen som forer sjela vår. Måtte du þrives Stor klem Din Kaja *sponset lenke