Står du i veien for deg selv?

Der står du midt i din egen vei bredbeint og med armene i kors her kommer ingen forbi, sier du ikke du selv engang for det er en viss risiko du har hørt rykter om et stup baki her baki der ikke at du har sjekket men mange har gått før du kom for å sikre veien og ikke kommet tilbake så det er best å være føre var Her står du og tar ansvar passer på at ingen går på trynet at det skal vise seg at de ikke kan fly hvis de kaster seg utfor at de ikke kan klatre opp igjen at det ikke skal gå eller verst av alt at det skal vise seg at de har kunnet fly hele jævla tiden * Jeg hadde trehundredeogåttifiretusen grunner til å ikke satse på skrivingen. Til ikke engang å prøve. Jeg hadde jo ikke tid, må vite. Jeg hadde et helt liv som måtte leves og regninger som måtte betales, og en fornuft som ropte til meg at jeg måtte høre etter. Og dessuten tar bøker årevis å skrive, og trenger dager i strekk for i det hele tatt å kunne begynnes på. Det var i hvert fall det jeg fortalte meg selv. Og hvem har vel en sånn luksus? Og hva om jeg feilet, om jeg brukte masse tid, og endte opp med ingenting? Så lenge jeg ikke prøvde engang, kunne jeg i det minste alltid tenke at jeg en gang hadde hatt muligheten. At jeg en gang hadde hatt et talent. At jeg på et vis hadde ofra meg. At jeg var en martyr. At det gjorde meg litt hellig. Og hva om jeg prøvde, men det viste seg at jeg ikke egentlig ønsket meg det jeg trodde jeg trodde jeg ønsket meg. At det jeg higet etter, egentlig bare var en distraksjon? Men verst av alt var frykten for at jeg skulle lykkes, og innse at jeg hadde kastet bort så utrolig mye tid på å ikke gjøre det jeg egentlig ville innerst inne. Så jeg lot det være. Så innmari lenge, lot jeg det være. Helt til jeg skjønte at det var bedre å vite. Helt til jeg skjønte at jeg hadde tid. At fem minutter om dagen kunne utrette underverker. At alle grunnene jeg ga meg selv, ikke var egentlige grunner. At det var hindre jeg satte i veien, så det skulle føles bedre for meg å ikke følge drømmene mine. Ikke stå i veien for deg selv. Forresten: Hvis du skriver, eller drømmer om å skrive, men ikke vet hva du skal skrive om, synes jeg du skal bli med på Praksisprat på mandag klokken 12. Da skal jeg snakke om hvordan du kan begynne, selv om du ikke har noen ideer! Meld deg inn i Praksisprat på Facebook, svar på spørsmålene og godta gruppereglene, så slipper jeg deg inn. (Det er gratis ;) Din Kaja