Se meg selv i øya

Se meg selv i øya I Jeg vil dø, tenkte jeg. Det var en formiddag for seks år siden. Hver eneste dag det siste halve året hadde jeg våknet en halvmeter over senga. Hver eneste dag, hele dagen, i over seks måneder, hadde jeg kjent meg stressa. Det var bare det at denne dagen kunne jeg ikke skjønne at jeg hadde noe å være stressa over (jeg hadde det, men alle de vanlige tingene var kryssa av lista: jeg hadde akkurat passe med jobb, jeg hadde nok penger, ingen jeg var glad i sto i akutt fare for å dø). II Jeg vil ikke dø, tenkte jeg. Jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke ha det sånn heller. III Legen så på meg. – Du har angst, sa han. – Du er ikke litt stressa. – Dette ordner seg. Jeg grein. Jeg så tilbake på det siste halve året, og så på et helt liv med et stressnivå som var skrudd opp til 11 i lange perioder. Var det ikke meningen å ha det sånn? IV Jeg dytter fortsatt på uroen. Vil ikke ha den der. Så husker jeg at det er da den biter seg fast. Når jeg ikke vil høre på hva den har å si. Når jeg ikke vil sitte med den en stund. Så glemmer jeg det igjen. Dytter likevel. Later som ingenting. Eller graver meg ned. Legger meg i fosterstilling. Lar uroen skrike meg ørene fulle, så jeg ikke hører noe annet, spesielt ikke hva den egentlig prøver å si. V Uroen skriker at ingen kommer til å elske meg hvis jeg er hele meg. Gjør hele meg. Det den egentlig sier er at jeg vil at noen skal elske meg når jeg er hele meg. Jeg vil være hele meg. Så jeg sitter, med uroen og meg selv. Hvem er jeg? Hva vil jeg? Jeg prøver å ikke lyge for meg selv. Jeg prøver å se meg selv i øya. Si, hei småen, jeg passer på deg. Du kan stole på meg. VI Langsomt åpner hun opp. Blir ærligere. Større. Stoler på at jeg kan romme henne. Kanskje til og med elske henne. * Er du ærlig med deg selv? Tør du å romme hele deg? * Trenger du hjelp? Helse Norge har en nyttig side med oversikt over hvor du kan få hjelp. Ikke nøl med å ta kontakt med dem. Ikke tenk at du må klare alt selv, eller at det ikke er så farlig. Du er viktig! * Måtte helgen din være fylt av ro og trygge rom Din Kaja