Om å være et snøfnugg

Skjærtorsdag var det snø i lufta da jeg våkna. Stadig flere filler. Stadig større filler. Jeg krabba opp i sofaen, misfornøyd med at påskeværet fra de siste dagene plutselig var erstattet av dette. I det minste var det så varmt at snøen ikke la seg. Snøfnuggene var alle på vei mot den samme skjebnen: et litt for varmt underlag og smeltedøden. På engelsk har de et uttrykk: You’re not a special snowflake. Det brukes gjerne nedsettende. Om folk som tror at deres situasjon er så spesiell, at de er så spesielle, at helt egne regler gjelder for dem. At ingen har opplevd det samme som dem. At metodene som er prøvd og testet mange ganger ikke vil funke for dem, så de trenger ikke prøve engang. Jeg har fått høre det mange ganger. Noen ganger direkte, og andre ganger som en generell kommentar som gjelder oss alle. Og hver gang er det et spark i baken: Slutt å lage unnskyldninger for hvorfor du ikke kan gjøre greia di. Du trenger ikke finne opp hjulet på nytt. Det finnes folk som har gjort det du gjør. Fotspor å gå i. Og selv om ingen har gjort det du gjør før, så finnes det folk som har vært først før. Folk du kan lære av. Selv revolusjoner er gjort før.  Hvis du tror at du er så spesiell, så annerledes, så tar du smertelig feil. Jeg liker egentlig ikke det engelske uttrykket. For det første fordi jeg veldig gjerne vil være veldig spesiell, og det gjør vondt å høre at jeg ikke er det. Men også fordi vi alle er special snowflakes. Hvert snøfnugg er unikt. Men hvert snøfnugg er også akkurat det samme. De samme reglene gjelder for alle snøfnuggene som daler ned mot bakken: Er det kaldt nok blir de liggende, er det for varmt smelter de og renner sakte mot havet, før de fordamper og prøver på nytt. Du er unik. Stemmen din trengs. Men hvis du vil bli hørt, må du faktisk bruke den. Vil du lykkes, må du gjøre noe, og vet du ikke hva, så finn noen som har gjort det før deg. Vil du helbredes er det noen grunnleggende ting som må være plass, helst hver dag: nok hvile, nok og riktig næring, gode forhold – til deg selv og andre, dagslys – gjerne tidlig på dagen, og ikke så mye elektrisk lys sent på dagen, og bevegelse.  Nå skal jeg gå og jobbe med romanen min, og prøve å huske at det er gjort før. Det betyr at det er mulig.  Vær et snøfnugg. I kjærlighet Din Kaja