Om å slette

Om å slette I Jeg sletter skriver og sletter sletter og sletter begynner på nytt og sletter II Jeg sletter ord tanker, historier sletter hundretusen liv i synapsene bak smilet det rolige blikket III En gammel elsker sa det er skummelt når jeg tar telefonen midt i en krangel og sletter alt det vonde med en stemme som sier at alt er bra så til og med han nesten tror på det IV Vivian Gornick kaller det rektangelet den tilstanden jeg leiter etter fordi jeg har kjent den før men ikke som noe firkanta den er en kribling i panna (noen har sagt det er det tredje øyet) som et flimmer for øynene en visshet når jeg slipper taket jeg sletter og begynner på nytt til jeg finner det V Den gode teksten, nei, den gode skrivingen, finnes i tilliten. Når jeg lener meg inn i tomrommet og stoler på at tomrommet tar i mot meg. Jeg venter ikke på inspirasjonen. Jeg lurer den frem. Jeg skriver, sletter, skriver, ser ut av vinduet, myser etter flimmeret, ser vekk, kjenner ett ord som murrer, en halv tanke, griper tak i den, slipper tak i den, sletter, begynner på nytt. VI Slett, slett, sier kurslederen om de dumme tankene. Akkurat som i et dataprogram. Slett. Er du sikker? Ja, slett. Jeg sletter gode tanker også. Fordi de ikke flyter. Ikke svever for meg. VII Sæterbakken sa at det i et essay alltid finnes to om. Om-et teksten sier at den handler om, og om-et den faktisk handler om. At teksten konsentrerer seg så sterkt om ett om at det andre trer frem som flimmeret du må myse for å nesten se. Jeg sletter alt som ikke hører til og håper det som står igjen skal si noe annet enn det jeg faktisk har sagt. * Hei kjære, Hva sletter du?