Om å sitte på pass

Jeg lader om det er sånn det føles men jeg har det ikke travelt for en gangs skyld livet mitt føles ikke som en krigssone for en gangs skyld jeg veit det er mange ting som haster jeg veit det er krig og klimakrise men ikke inni meg jeg sitter på pass har tid til å puste mens jeg pusler med våpenet drikke varm kaffe fra termosen la ting bevege seg mot meg skyter ikke på alt som rører seg lenger venter på riktig dyr riktig øyeblikk så lenge det varer Jeg håper det varer lenge. Jeg håper dette er et tegn på et nytt status quo. At det ikke er nok ett av de øyeblikkene hvor jeg tror at jeg har skjønt alt, men så kommer livet og spenner bein på meg like etterpå. Det kan skje. Men jeg skal ikke ødelegge dette øyeblikket ved å bekymre meg for det. Jeg skal trekke pusten. Lade om. Vente, og stole på at det kommer det som skal komme. Hvordan føles det når du finner ditt sentrum? Måtte du være midt i deg selv denne uken. Din Kaja