Mer menneskelighet

Denne uken har jeg fått de første tilbakemeldingene på romanen min, og jeg er håpefull. Jeg tror at dette kan gå. Det er fortsatt lang vei frem til mål. Mye mer som må skrives, og veldig mye som må pusses på og forbedres, men skjelettet er på plass, og skal jeg tro leserne mine, så funker det.  M sammenligner meg med en toppidrettsutøver. Time etter time med intens satsning, uten at man vet om man får noe igjen for det. Men man blir ikke toppidrettsutøver hvis man ikke også får noe ut av konkurransen med seg selv. Jeg kunne ikke ha vært forfatter hvis det ikke ga meg noe å bare skrive.  Denne uken ble det også offentliggjort hvem som får statens arbeidsstipend. Jeg får ikke. Jeg hadde ikke regnet med å få. Det er svært få stipender, og svært mange kvalifiserte søkere, men det gjør likevel vondt. Pengene hadde gjort livet mye lettere. Jeg hadde sluppet å gå med konstant bekymring for hvor neste lønnsslipp skal komme fra, i tillegg til at jeg kunne ha brukt mye mer tid på å faktisk skrive.  Det er ikke en menneskerett å få holde på med kunst, jeg vet det, men det er overraskende mange arvinger av store formuer som gir seg helt hen til kunsten. Fordi de har råd. Fordi de ikke trenger å tenke på overlevelse, men bare kan forske i hva det vil si å være menneske. I boka Big Magic skriver Elizabeth Gilbert om at de første sporene etter kunst er langt eldre enn de første sporene etter jordbruk. Og jeg synes det sier litt om hvor viktig kunst er for oss. Mennesket er et kunstnerisk vesen. Hvis vi ikke trenger å bekymre oss for noe annet, så tyr vi til den. For å forstå. For å leke. For å formidle.  Ofte tyr vi til kunsten også når vi bekymrer oss. Fordi vi bekymrer oss.  Det er lett å tenke at kunsten er ufornuftig i en verden som er så styrt av penger. Men kunst er kanskje noe av det mest fornuftige vi kan drive med. Må vi ha mat? Ja. Må vi ha ly? Ja. Men det kan virke som om vi må ha kunst også. Og i en verden som er så styrt av penger som vår, i en verden med mennesker som prøver å gjøre oss alle til små maskiner, får jeg enorm glede og stolthet over å insistere på å gi plass til kunsten. Mer menneskelighet og mindre maskineri.  Gir du plass til kunsten i ditt eget liv? Til leken og gleden? Husker du å ikke bare være en maskin?  I kjærlighet Din Kaja