Jeg heter kaos

I Kaos. Jeg kunne hett Kaos. Det tror jeg. I stedet heter jeg Kaja. Kaya betyr hjem på swahili. Kaie er en kråkefugl. II En gammel kjæreste sa en gang at han ikke visste hvilke av prosjektene mine han skulle engasjere seg i, for det var så mange av dem. Jeg kaster alle ballene opp i lufta. Denne uken jobber jeg med én ting. Neste uke med noe annet. Mamma sa at INTP-er ikke er noe flinke til å gjøre ting ferdig. Human design sier at manifesterende generatorer skal holde på med mange ting, og slippe taket i det som ikke lenger gir dem glede. S sier at det ikke er sant at jeg ikke kan gjøre ting ferdig, eller holde på en vane. Jeg er en lojal venn og kjæreste. Jeg har skrevet brev hver fredag i snart fire år. Jeg har laget et stort skrivekurs, og to romaner. – Du kaster mange baller opp i luften, og så fanger du også noen av dem. III Når alt er kaos ønsker jeg å gjemme meg. For deg. For meg selv. Vil aller helst være sammenhengende. Forståelig. Men jeg er ikke sammenhengende. Jeg skaper forståelse ved å trekke alle tingene ut av alle skuffene og se hva som finnes der, før jeg rydder alt på plass igjen. På nye steder. Nye måter. Noen av tingene får ikke lenger plass. De kaster jeg. Selger. Eller gir bort. Det som er igjen gir plutselig helt ny mening. IV Noen ganger skjønner jeg ikke at alt er kaos. For jeg har sett lyset. Har en retning og et mål. Helt til et nytt lys skrus på et annet sted. Og et nytt. Og enda ett. Jeg prøver å gå i ti tusen retninger på en gang. Kan ikke det. Prøver likevel. Til slutt lyser det over alt. Kan ikke se. Kan ikke puste. Prøver å krype langs gulvet, men her er det ingen lyslist som viser veien til nærmeste nødutgang. Jeg ligger helt i ro. Og når jeg ligger der, faller støvet til bunnen. Jeg virvlet det opp da jeg spant rundt, og partiklene fanget lyset. Spredte det rundt meg til jeg ikke lenger kunne se. Kråkesølv var det, som blinket og blendet. Hvis jeg ligger helt, helt i ro, slutter rommet å spinne, og jeg ser hvor jeg er. Jeg er hjemme. Veien hjem går via kaos. * Hva er en side ved deg selv du har vanskelig for å akseptere? En måte du fungerer i verden på, som bare er deg, men som du motarbeider i stedet for å omfavne? Hvor lager du mer kaos enn det trenger å være? Måtte du finne hjem til deg selv denne uken. Din Kaja