Hva om det var lett?

Hei kjære - Ein Podcast von Kaja Kvernbakken

I Jeg sitter i sofaen hos N og prøver å forme en tanke som har gnura i underbevisstheten de siste ukene. Rundt meg knatrer det fra tastaturene til skrivegruppa. Vi har spist middag, og dessert, og snakka om alle de tingene vi alltid må snakke om når vi ser hverandre. Om alt som er vanskelig, og alt som vi gjør vanskelig. Og så ler vi av det. Fordi vi i det minste kan se det. At vi gjør ting vanskeligere enn de trenger å være. Ikke at de ikke er vanskelige. Ikke at vi ikke møter motstand og kjipe folk og kjipe situasjoner. Ikke at det ikke er en hel haug med ting vi ikke kan gjøre noe med. Men vi er blitt solgt ideen om hva som er viktig, og hva som er farlig, og hva som er vår verdi her i verden. Og vi har kjøpt den ideen. Med alle pengene våre, og tiden vår, og leken og kjærligheten til alt som er morsomt og vakkert og sant her i verden. Og jeg lurer på om det var et feilkjøp. Eller, jeg er ganske sikker på at det var et feilkjøp. Jeg bare finner ikke kvitteringa, får ikke heva kjøpet. I hvert fall ikke så lett. Og det er dette som er tanken: Hva om det var lett? Eller i hvert fall lettere? Dette livet? Drømmene våre? Leken? Hva om det er meningen at vi skal ha det gøy? At vi skal le sammen. Og ikke jobbe døgnet rundt for å fylle den formen noen har sagt vi skal fylle. Fylle lommene til dem som sitter på toppen. For et håp om en pensjonisttilværelse hvor vi fortsatt har helsa i behold, og en klode det går an å leve på. II I en podcast sier Tim Ferriss at dét alltid er et spørsmål han stiller seg når han skal i gang med et nytt prosjekt. «What if it was easy?» Fordi det er så lett å bare se alle begrensningene. Det er så lett å tenke innafor boksen. Det er så lett å se det sorte hullet mellom våre egne ferdigheter og ferdighetene til dem som har gått før oss. Men hva om det var lett? Hvordan ville det sett ut da? Hva kunne du ha gjort da? Hvis du senket terskelen? Fylte deg selv, i stedet for formen? III Jeg demonterer feilkjøpet. Det går seint, men hver del jeg klarer å løsne pakker jeg inn i en stor brun konvolutt og skriver «Return to sender» utenpå. Vil ikke ha dem. Trenger ikke kvitteringa. Trenger ikke pengene tilbake. Trenger bare å bli kvitt alt slagget. Og dette er det enkleste. Jeg sender det tilbake. Hva om det var lett? Hvordan ville det ha sett ut for deg? Måtte alt være lett for deg denne uken. Din Kaja