Fremtiden kommer tidsnok

Jordbærplantene blomstrer. Heggen blomstrer. Syrinen og kastanjen og pæretreet blomstrer. Kirsebærtreet har blomstret av. I pæretreet har et kråkepar bygget reir. Og spurven spiser mosen som har spredt seg i en av balkongkassene mine. Ingen ting er bedre enn å være akkurat her. I stedet er jeg timer, dager, uker inn i fremtiden. I en verden jeg ikke kan vite noe om. En verden jeg ikke ennå kan gjøre noe med.  Mennesker som kommer, eller ikke kommer, til å gjøre det jeg bekymrer meg for.  Jeg kan gjøre noe med gressløken som trenger vann. Jeg kan tynne i reddiken. Og når det ikke er mer å gjøre, kan jeg sitte her og se på det. Og på kråkene. Og på skyene.  Fremtiden kommer tidsnok.  Den blir ikke bedre av at jeg bekymrer meg. Det gjør bare nåtiden verre.  Så jeg kommer tilbake til nå når jeg husker det. Vinden i ansiktet. Varmen av tekoppen mot fingrene. Lukten av lavendelen som blomstrer.  Også glemmer jeg det igjen.  Men i et lite nå var alt som det skulle være. Måtte du stole på at du vet hva du skal gjøre når fremtiden kommer. Måtte du være trygg og lykkelig i vært nå.  I kjærlighet Kaja