Fra arkivet: Sannheten om meg

Jeg er en sånn som aldri klarer å gjennomføre noen ting.  (men jeg har skrevet ferdig en roman) Jeg er en sånn som ikke klarer å opprettholde en rutine. (men jeg har sendt ut brev hver eneste fredag i snart to år) Jeg er en sånn som ingen kan elske. (men jeg har venner som blir sinna når jeg ikke ber dem om hjelp) Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg tar meg stadig vekk i å si ting, tro ting, om meg selv som ikke er helt sanne. De er kanskje ikke helt usanne heller. Det er svært mange ting jeg ikke gjennomfører, jeg sliter med å opprettholde gode vaner, på tross av at jeg skriver om dem nesten hele tiden, og jeg holder folk på god avstand, sånn at jeg skal slippe å kjenne på at de velger meg bort. Men det gjør meg ikke noe godt å stadig vekk tre sånn usannheter nedover meg selv, som tvangstrøyer. Det blir trangt. Og det tar fra meg noe av gleden og ikke minst stoltheten av å gjøre gode ting. På den annen side, forteller jeg også meg selv at: Jeg er en nøysom og fornuftig person. (men jeg kjøper de dyreste og mest jålete dyrkekassene til grønnsakshagen) Jeg spiser veldig mye grønnsaker. (men jeg sitter og venter på å få levert nesten to kilo pølse – og ja: de er også jålete) Jeg er veldig flink til å spise variert. (men har spist det samme til frokost og lunsj hver eneste dag denne uken) Sånne usannheter, som får meg til å føle meg bra når jeg tror på dem, og flau når jeg innser at de ikke er sanne.  Likevel liker jeg å grave. Finne mer og mer ut av hva som faktisk er sant, og lære at sannheter flytter på seg. Jeg er ikke statisk. Selv om noe har vært sant om meg, kommer det ikke derfor til å fortsette å være sant for alltid. Og i det finnes det en enorm frihet.  Hvilke sannheter forteller du deg om deg selv, som det er på tide revurdere? Hvilke sannheter skulle du ønske du kunne få beholde, og hvilke vil du helst slippe?