Fra arkivet: Positiv hjernevask

I Jeg spør psykologen om hun kan hypnotisere meg. Hver morgen våkner jeg utkjørt. Tennene sammenbitt gjennom hele natta. Tunga pressa hardt opp i ganen. Jeg kan ikke bruke bittskinnen min, for bittet mitt er blitt åpent, og kjeven har låst seg så jeg nesten ikke klarer å spise brødskiver engang. Ikke at jeg liker brødskiver. Men de er myke. Jeg lurer på om det er en bryter å trykke på inni hjernen min, som stopper meg fra å stramme alle musklene i kjeven idét jeg dupper av. Vi jobber med sinne, med å få lov til å føle på følelsene mine, med å si i fra. Jeg biter ikke tennene sammen hele dagen. Jeg er en helt. Men om natta er jeg en annen. II O ser på meg og sier at boka er bra. At Elly er troverdig, kompleks. At jeg skriver lettlest, selv om temaet er tungt. Gratulerer sier han. Og morsomt å se at jeg har skrevet en bok som er så annerledes enn Lukta. Ikke låst meg fast i et vant mønster. S sier at boka er en page turner. At hun ikke klarte å legge den fra seg. At hun gråt, og lo, og ikke ville at boka skulle være ferdig. På forlaget introduserer en av de andre redaktørene meg for en av forfatterne sine. Han sier jeg har skrevet en skitbra bok. M sier at den er bedre enn Lukta. Jeg vokser. Litt etter litt forsvinner følelsen av at jeg hvert øyeblikk kommer til å bli avslørt. Av at noen kommer til å si at boka aldri skulle ha vært gitt ut. At jeg aldri burde satt penn til papir. Litt etter litt vokser stoltheten ut fra håpet jeg bar på da jeg begynte. Det er en god bok. Jeg har skrevet den. III I morgensidene hjernevasker jeg meg selv. På de tunge dagene. Når alt som kommer ut er tankespinn om hvilket elendig menneske jeg er. Jeg er nok, skriver jeg. Jeg er verdifull. Jeg er elsket, jeg er trygg, jeg er nok. Jeg hører til. Igjen og igjen skriver jeg det. Kloa i brystet slipper taket for en stund. Hvor trenger du litt positiv hjernevask? I kjærlighet Din Kaja