Fra arkivet: Pause

Hei kjære og velkommen til podkast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev fra arkivet om å fortjene gode ting.  Jeg leser Robin Wall Kimmerer igjen. Braiding Sweetgrass. Det er en trøstebok, og den minner meg om det jeg kanskje liker aller best ved å skrive. Dette her. Disse tekstene, som ligger et sted mellom essays og memoarer. Akkurat nå skulle jeg ha skrevet på den nye romanen min, og jeg skal det. Jeg liker det. Også. Jeg har lyst, men det er noe med dette stedet inni meg. Tankene som får lov til å dvele litt. Takknemligheten for det som er. For selv når ting er vonde og vanskelige, så er det alltid noe.  Bergatmotteen, som er som en klem rundt hjertet.  Skjæra, som driver med akrobatikk i bakgården. Flyr opp til ventilene og graver ut gudene vet hva.  Og disse ordene som minner meg på at det er godt å leve. Kimmerers og mine egne . Fordi at å kunne ta denne pausen, kunne stoppe og skrive det som trenger å komme ut. Lytte. Det er godt. I dag trakk jeg ni pentakler. Hva trenger jeg å høre i dag, spurte jeg. Du fortjener gode ting. Jeg forbinder kortet med materiell rikdom. Og tenker på hvordan penger, en stødig inntekt, kunne ha gjort livet mitt lettere. En ting mindre å bekymre seg for. Men i kortet ligger også dette minnet om at jorda er god. Det er fugler å se på, snegler å beundre der de finner veien til akkurat den avlingen du selv også setter mest pris på.  Det minner meg på at jeg er heldig som kan gå turen min hver dag, langs elva, og snakke med skjærene. I hvertfall når jeg tror at ingen hører meg. Jeg vil bli venn med skjærene, og jeg venter spent på om jeg får støtte til å skrive den boka om fugler som jeg har drømt om så lenge.  Du fortjener gode ting, kjære. God helg. Din Kaja.  Forresten, liker du denne podkasten? Gi den 5 stjerner der du lytter til podkast og del den med andre du tror vil sette pris på den. Det setter jeg pris på. Vi høres.