Fra arkivet: Om potensiale

Måtte du leve ut ditt fulle potensiale. Det er en av favorittsetningene jeg bruker når jeg gjør metta-meditasjon. Det er et av mine høyeste ønsker for meg selv, og for deg. At vi skal skinne alt det fantastiske lyset vårt på verden. Ta av lampeskjermen, pusse lyspæra, og slippe alt til. Men i det siste har jeg lurt på om jeg har rota meg bort. Om jeg likevel har satt på lampeskjermen. Eller om jeg prøver å skru på feil lyspære. At i stedet for å bare skinne, i stedet for å bare være, og stole på at kroppen min viser meg veien når jeg lytter til den, at gleden viser meg vei, lysten, så prøver jeg så hardt å planlegge, å være smartere enn kroppen, å tvinge ting frem før de er klare, at lysten forsvinner, at det jeg lager, skriver, sier og lever blir smart, men ikke levende. Ikke lyst. Som å se på månen med solbriller på. Og kanskje er jeg for streng med meg selv. Kanskje er dette et viktig steg på veien. Kanskje vil jeg ikke være i stand til å skinne alt lyset mitt, uten først å ha følt hvordan det er å dempe det. Uten først å ha skrudd av lyspæra, så den skal bli kjølig nok til at jeg kan pusse den. Kanskje. Men jeg er klar nå. Klar til å lære å slippe lyset mitt til. Villig. Måtte jeg leve ut mitt fulle potensiale. Og måtte du. Stor klem Din Kaja