Fra arkivet: Leirbålet

Hei kjære, Kom hit. Sett deg litt. Skulder ved skulder. Foran leirbålet. I dag trenger du ikke å ha noen svar. Trenger ikke vite hvor du skal, eller hva du skal gjøre der. Du kan bare hvile litt. Vente litt. Jeg kjenner utålmodigheten i brystet ditt. Kjenner den i mitt eget. Når skal svarene komme? Jeg vet ikke. Men hvis du venter, hvis du slipper taket litt, slutter å gjette, men heller ser inn i flammene, ler av de dårlige vitsene mine, forteller noen av de dårlige vitsene dine, så dukker de nok opp. Jeg vet. Det er det vanskeligste som finnes. Å bare vente. Men hva om vi trekker pusten, og bare sitter her litt? Ser på flammene? Det er ganske fint også? Det er ganske fint. Hvilke svar leter du etter? Måtte du ha tillit til at de finner deg. Stor klem Din Kaja