Fra arkivet: Hvis jeg elsket meg selv

 Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om å elske seg selv.  Hva ville jeg gjort hvis jeg elsket meg selv? Jeg beklager om det blir litt i svulstigste laget for deg, men jeg håper du er med fortsatt, for dette er viktig. Hvis du elsket deg selv, hvis du ønsket deg selv alt godt, med en sånn riktig djup og betingelsesløs  kjærlighet, hva ville du da ha gjort for deg selv? Og hvis det føles for voldsomt, stort og overveldende:  Hva er den minste lille tingen du kunne ha gjort, som viste deg den betingelsesløse kjærligheten?  Jeg prøver å stille meg selv dette spørsmålet hver eneste dag. Jeg prøver spesielt å stille meg dette spørsmålet når alt spinner.  Når jeg føler meg verdiløs, svak, uelska. Når jeg famler etter bekreftelse fra andre, hvem som helst, please, bare se meg, lissom. Jeg har skrevet det på et kartotekkort som står på hedersplassen på skrivebordet mitt, så jeg skal huske det. Og når jeg husker det, så prøver jeg å stoppe opp og kjenne etter. Lytte til svaret. Og svaret endrer seg, slik jeg gjør det. Noen dager er svaret en kopp te. Andre dager er svaret en tur, uten mobilen. Noen dager er det å legge seg klokka åtte. Andre dager å ikke ha på vekkerklokka. Noen dager er det å si opp jobben. Andre dager å ringe en venn og si at jeg trenger en klem, selv om det er en pandemi på gang. Fordi det er en pandemi på gang. Noen dager er det å tillate meg selv å sørge fordi jeg innser at jeg har dytta den der triste følelsen så langt ned jeg bare kan. For jeg vil være glad. Det er sommer for pokker. Men i stedet er jeg bare urolig. Og gleden ligger bare som et klissete skall utenpå. Men når jeg tillater meg selv å sørge, så slipper sorgen taket, river gjennom meg, løsner og flyr vekk.  Hva ville du ha gjort, hvis du elsket deg selv?  Stor klem,  din Kaja. Forresten: Setter du pris på denne podcasten? Gi den fem stjerner der du lytter til podkast og del den med andre du tror vil sette pris på den. Det setter jeg pris på. Vi høres.