Fra arkivet: Hjem, kjære hjem

Jeg har akkurat lagt meg under dyna hjemme hos mamma, og her ligger jeg og tenker på hva det er som gjør noe til et hjem.  Er det stedet i seg selv? Er det folka som bor der? Er det gjenstandene som fyller rommene? Har du et barndomshjem? Jeg har ikke det. Helt fra jeg var liten har vi flyttet rundt, både i området rundt Bergen, og ellers i landet. Hjem har blitt en relativ ting. Det er der jeg skal sove i natt, eller der senga mi står. Det har gjort at jeg både lengter etter å ha et fast holdepunkt, et sted som bare er mitt, og alltid vil reise videre, se stadig nye ting. Denne uka har jeg blitt ferdig med å male kontoret. Jeg har satt møblene inn: Skrivebordet, skjenken, lesestolen. Foreløpig er det ikke noe annet der, ingen bøker, ingen planter og ingen datamaskin, men neste uke skal jeg endelig rigge meg til foran skjermen, inne i min egen lille hule av et kontor, og jeg gleder meg. Jeg merker at jeg tenker litt på det kontoret som et hjem. Jeg har ingen planer om å sove der, men det er koselig der, og det er et fast holdepunkt, et sted som handler om noe av det som er aller viktigst i livet mitt: Det å skrive. Det er et sted jeg kan lukke døra bak meg og slutte å tenke på hva jeg er og hvem jeg er, og heller bare være.  Hva gjør noe til et hjem for deg?