Fra arkivet: Drit i perfekt

Jada, kjære! Du trenger ikke å si det. Jeg er perfeksjonist. Det vet vi begge to. Men i årevis har jeg jobbet med å slippe taket, og jeg synes jeg blir stadig bedre på det. For perfekt er umulig. Ingenting er perfekt. Ingenting. Og spesielt ikke når vi skal begynne med noe nytt. Det tar tid å finne ut av hva som funker for oss. Kanskje har du lyst til å skrive en halvtime hver morgen før ungene står opp, og går på med friskt mot, bare for å kræsje etter fem dager. Du har ikke feila. For det første har du skrevet fem dager mer enn før du begynte. For det andre har du fått viktig informasjon du kan bruke til å justere veien din. Kanskje skal du bare skrive et kvarter. Kanskje må du legge deg litt tidligere. Kanskje skal du heller skrive om kvelden, eller rett etter jobb. Begynn å gå. Så vil veien åpenbare seg for deg etter hvert. Det er vanskelig å tegne et perfekt kart over et terreng som bare finnes i ditt eget hode. Hvor sitter du fast i ideen om det perfekte? Fortell gjerne om det i sosiale medier og tagg meg. Måtte uka di bli vidunderfull. Din Kaja Forresten: 30. april starter en ny kursrunde i skrivemedlemskapet mitt Skriveriet. Har du lyst å ta skrivingen din på alvor? Gå inn på kajakvernbakken.no/skriveriet for å lese mer. Vi høres.