Et svar

Jeg skjønner at du vil ha et svar. To streker under svaret. At det er trygt å ha en plan. En tidsfrist. En entydig fremgangsmåte. Og at det er fristende å jage etter alle disse tingene nå når du står her og ikke vet. Jeg skjønner at uroen vokser i brystkassa, og at den uroen sier at du må skyndte deg å vite. For gode folk de vet. Smarte folk vet. Vellykkede folk vet. Gjør de ikke? Og du vil jo også være god, smart, vellykket. For hvis ikke sier den lille stemmen inni hodet at du ikke er verdifull. Men den stemmen ljuger. Og kroppen din er ikke klar. Den gjærer fortsatt. Brygger på en sannhet som ikke er funnet på i et øyeblikk av kaos, men som vil gi deg en lang og varig ro. La den fortsette med det. Ikke fall for fristelsen til å løfte på lokket og rote rundt oppi der. Du virvler bare opp støvet. Bryter det opp i stadig mindre partikler. Konsentrer deg om noe annet i stedet. Gjør den neste tingen du liker. Og den neste. Små ting. Store ting. Mikroskopiske ting. Som gjør deg glad. Svaret kommer. Og kommer det ikke, så er det også et svar. Men ikke plag deg selv i mellomtiden. Du er verdt så mye mer enn det. I kjærlighet Din Kaja