Et svar

Støtt podcasten her. Gi meg et svar  har jeg lyst til å skrike til gud universet stjernene kortene pendelen hjertet mitt magen   Bare si meg hva jeg vil hvor jeg skal hva som er bra for meg Hvorfor vet jeg ikke? Hvorfor håper jeg at det skal bli bedre? Neste gang Men jeg trenger ikke et svar Jeg trenger en stemme Jeg trenger et mot til å bruke den stemmen Jeg trenger ord å fylle stemmen med Nei, trenger jeg og Dette er ikke greit I stedet går jeg og venter  på å slippe å være  den som er ubehagelig den som ødelegger stemningen I stedet går jeg og gjærer på alt dette sinnet over at folk kan behandle meg sånn selv om de ikke vet hvor vondt det gjør at jeg ikke vil * Du har lov til å si nei, kjære. Du har lov til å si at du er skuffa, såra, at du forventer mer. Jeg vet hvor vanskelig det er. Jeg vet hvor vanskelig det er å finne ordene. Mine ord tuller seg inn i klebrig tankespinn og setter seg fast. Så må jeg finne noen andre ord. Dårligere ord. Men bedre enn ingen ord.  Hvor ille tenker du at det må bli før du har lov til å si i fra? Tror du det kommer til å bli så ille? For du må ikke bli utsatt for fysisk vold og trusler for å sette grenser. Selv menneskene du er aller mest glad i, har du lov til å sette grenser for. Og sannheten er at uten de grensene, kommer sannsynligvis ingenting til å endre seg.  Sannheten er at selv med grenser, kan det hende ingenting kommer til å endre seg. Men så har du i hvert fall svaret ditt.  Måtte du finne motet og styrken. I kjærlighet Din Kaja