Det indre øret

Jeg sitter sammenkrøket i sofaen til en venninne. Venninnen er ikke her. Det står en rørlegger på badet i annen etasje, men det har ingenting med meg å gjøre. Han vil meg ingenting, og det er det heller ingen andre som vil disse få timene. Dette er stjålen tid. Og jeg skyndter meg. Tankene skyndter seg. Gjennom kroppen, fra den indre stemmen, til det indre øret og ut gjennom fingrene. Ned på tastaturet. Dette er det beste stedet å være. I dette nået hvor jeg har tid til å lytte. Tid til å skrive det jeg hører. For selv om stemmen er del av meg, så føles det ikke slik. Det er det indre øret som er meg. Det som observerer. Det som er. Min jobb er å lytte til det stemmen har å si. Stemmen snakker uavhengig av meg. Fingrene oversetter lydene til skrift. Min jobb er å lytte, så stemmen får lyst til å snakke. Får lyst til å forme ord, forme skjebner, forme verdener. Min jobb er å stjele tid til å lytte. I kjærlighet Din Kaja