Fryktkulturen maner frem en verden der potensielle katastrofer herjer, til tross for at vi aldri har levd tryggere liv. Vår besettelse av risikoreduksjon skaper en prevensjonspolitikk som ikke bare forsøker å forhindre aktuelle farer, men også de potensielle – og det finnes en uendelighet av potensielle farer. Problemet er at det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve, idet man alltid vil kunne ta enda flere sikkerhetsforanstaltninger. Konsekvensen blir en reduksjon av vår frihet og vårt handlingsrom, med de følger det har for livskvaliteten.