Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans «Teologisk-politisk avhandling» ble fordømt som «skapt i helvete». Han ble utstøtt på fra den jødiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrøse handlinger». Etter utstøtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av å slipe linser. Spinozas filosofi handler om indre og ytre frigjøring. Den indre går gjennom en rasjonell forståelse av tilværelsen, og den ytre gjennom ytringsfrihet og demokrati. Han understreket at et fritt samfunn må basere seg på håp snarere enn frykt. Målet med denne frigjøringsfilosofien er å finne seg til rette i tilværelsen, og finne lykken i den tilmålte tiden man lever.