Bibelpod – Episode 19 – Evangeliet etter Lukas 2.43-46a

En av de absolutt verste følelsene du kan ha som forelder er når du ikke finner barnet ditt.

Jeg vil tro at de fleste foreldre opplever dette en eller flere ganger.

For noen år siden opplevde vi dette to ganger på samme dag.

Først i Dyreparken i Kristiansand og så på Sørlandssenteret.

Kan hende det sier litt om at vi ikke alltid har helt kontroll, eller at noen kids er skrudd sammen slik at de fort lurer seg av gårde på egenhånd.

Begge disse stedene er ganske store og uoversettelige.

Men heldigvis slapp vi å lete så lenge før vi fant igjen gutten vår, som lekte og hadde hatt det helt fint på egenhånd.

Maria og Josef måtte lete litt lengre.

Den står det om det i Evangeliet etter Lukas 2.43-46a

----------

Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. 44 De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. 46 Først etter tre dager fant de ham i tempelet. 

------------

Jeg lurer på om Josef og Maria fikk sove de nettene leteaksjonen pågikk.

Her hadde de fått ansvar for Guds sønn, og nå var han borte vekk.

Rimelig stor sjans for at de ba noen ganske desperate bønner.

Det ville i alle fall jeg gjort.

Det å lete etter noe eller noen som har rotet seg bort er et bilde vi møter andre steder i Bibelen også.

Som bilde på hvordan Gud leter etter og lengter etter de menneskene som er borte fra han.

Og den gleden det blir når noen lar seg finne av Gud.

Hva tenker du om disse ordene her i Lukas 2?

Del gjerne dine tanker med meg, [email protected], og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.